Om grammatikk undervisning:

Hvordan grammatikk læres er et spørsmål som opptar lærerstudenter i praksis. Fokus er ofte på hvordan lærerer kan gjøre grammatikkundervisning interessant, fengende for elevene. Men vi må også være klar over at uansett hvor mye vekt vi legger på ulike måter å undervise grammatikk på i fremmedspråklæring, vil det til syvende og sist være en langvarig prosess som eleven jobber gjennom i løpet av sin opplæring i fremmedspråk.

I sin artikkel om grammatikkundervisning gjennom de siste 60 årene, skisserer Simensen en avveksling mellom eksplisitte og implisitte kunnskaper. Eksplisitt kunnskap er bevisst bearbeidelse av ny grammatikkunnskap. Den som lærer grammatikk eksplisitt klarer å beskrive den og klassifisere den. Implisitt kunnskap handler om elevens intuitive handling om den lærte regelen. Han er ikke i stand til å ordne og beskrive den, men trekker generell konklusjon om korrekt bruk av grammatikk. Dette skjer særlig når elevene jobbe med "fill in" oppgaver.

Arbeidsprosessen for læring av grammatikk blir igjen delt mellom induktiv og deduktiv måte å behandle grammatikk på. Med induktiv menes at eleven jobber med en rekke grammatikk oppgaver som for eksempel ”fill in” oppgaver, og slutter seg til et generell konklusjon om den lærte regelen (dermed sitter han igjen med implisitt kunnskap). Med deduktiv, som er et resultat av eksplisitt kunnskap, menes elevens evne til å formulere komplekse strukturer på bakgrunn av den lærte regelen.

- 1940-tallet har opplevd sterk fokus og tro på eksplisitte kunnskaper i grammatikk. Bruk av oversettelser oppgaver (fra norsk til fremmedspråk) ville fremme eksplisitt kunnskap hos eleven.

- 1960-tallet fokuserte på implisitte grammatikkunnskaper pga kritikk av den forrige bølgen, som mente undervisning i grammatikk var rent enspråklig. Inspirert av morsmålslæring (læring på naturlig måte), denne perioden opplevde systematikk (repetering), og mindre grad av metaspråk. Audio-lingvale metoder ble brukt. Elevene jobbet med med repetisjonsoppgave inntil disse ble automatisert, systematisert i læreprosessen.

- 1960- og 1970-tallet vender tilbake til dyrking av eksplisitte kunnskaper som ligner på den første bølge av grammatikkundervisning. Nytt her er slagordet, "The cognitive code method".

- 1980-tallet opplever et behov for spontan kommunikasjon i klasserommet, som igjen appellere til implisitte kunnskaper. Det som skiller seg her er troen på at fremmedspråk kan læres ved lik tilnærminger som morsmålet, og alder har ingen betydning for denne prosessen. Viktig frontfigur her er Steven Krashen. Ubevisst, naturlig og implisitt kunnskap er forskningsområdene til Krashen. Tilegnelse (acquisition) av språket er det primære målet for språklæring. De kognitive prosessene er sett på som tilleggs redskaper. To læringsprosesser som blir behandlet hver for seg. Innlæring (eksplisitt kunnskap) kan ikke bli til tilegnelse (implisitt kunnskap). Krashens teorier kom samtidig som begrepet "kommunikativ kompetanse" ble introdusert i fremmedspråkundervisning.

Chomsky introduserer bruk av autentiske middler i undervisningen

- 1990-tallet legger vekt på å gjøre eleven besvisst på fremmedspråkets oppbygging, formelle sider av språk...